KURS

HVITVASKINGSLOVENS RISKOPRINSIPP.

-Krav til virksomhetsinnrettet risikovurdering og rutiner.

Om kurset

Den 15 oktober 2018 trådte den nye hvitvaskingsloven i kraft. Loven pålegger en rekke virksomheter å ha tiltak som forebygger og avdekker hvitvasking og terrorfinansiering.

Forpliktelsene er betydelig skjerpet sammenlignet med tidligere hvitvaskingslov. Manglende etterlevelse kan medføre strenge sanksjoner og straff mot virksomheten, og også ledelsen og ansatte personlig.

Risikoprinsippet er lovens klart viktigste prinsipp. Samtidig kan det by på utfordringer å få skikkelig “tak på” risikoprinsippet (funksjon, innhold mv.), og å implementere det i virksomhetens anti-hvitvaskingsarbeid.

Torsdag 4. april 2019 arrangeres heldags fordypningskurs med hovedtema “Hvitvaskingslovens risikoprinsipp: Krav til virksomhetsinnrettet risikovurdering og rutiner.”

Blant annet følgende tema vil bli behandlet:

  • Risikoprinsippet: Bakgrunn, formål, funksjon og innhold.

  • Oversikt over forskjellige risikobaserte tilnærminger til annet compliance-arbeid i virksomheten, f.eks. anti-korrupsjon, arbeidsmiljø, miljøvern, menneskerettigheter.

  • Virksomhetsinnrettede risikovurderinger

  • Anti-hvitvaskingsrutiner

  • Implementering av virksomhetsinnrettet risikovurdering og rutiner i virksomheten.

  • Straffeloven og den straffeettslige spesiallovgivningens betydning ved utarbeidelse av virksomhetsinnrettede risikovurderinger og rutiner (“criminal compliance”).

  • Praktiske eksempler.

Kurset passer særlig for den som til daglig arbeider innen compliance, eller som rådgir innenfor fagområdet opp mot større rapporteringspliktige virksomheter.

Det vil bli søkt Advokatforeningen om godkjennelse av kurset som etterutdanning med 7 timer.

Kurssted: Oslo, Forskningsparken.

Varighet: 0845 - 1700.

Kursavgift: 5750,- pr. deltaker, inkl. kursmateriell, kursbevis, lunch, kaffe mv.

Kompetanse

  • Jon Petter Rui er kursansvarlig og foredragsholder i RUI LEGAL RESEARCH & TRAINING AS.

  • Siden 2014 professor i rettsvitenskap.

  • Jeg var leder av lovutvalget som utarbeidet forslag til hvitvaskingsloven 2018 (NOU 2015:12 og NOU 2016:27) .

  • Jeg har skrevet flere bøker og artikler om økonomisk kriminalitet, med særlig fokus på hvitvasking (bl.a. boken "Hvitvasking: Fenomenet, regelverket, nye strategier", Universitetsforlaget, Oslo 2012).

  • I 2019/2020 gir jeg sammen med advokat Gunnar Holm Ringen ut "Kommentarutgave. Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, og lov om register over reelle rettighetshavere" (Universitetsforlaget).

  • Jeg har tidligere hatt andre stillinger i akademia, arbeidet som advokatfullmektig/advokat og konstituert lagdommer.

 
 
attachment.jpg
 
color-3.png
 

Komme på kurs

  • Bindende påmelding ved innsending av skjemaet under.
  • Faktura mottas på e-post.
  • Bekreftelse på deltakelse mottas når kursavgift er innbetalt.
 

Fyll ut skjemaet

 

Kort om

HVITVASKINGSLOVEN 2018

Hvitvaskingsloven er korttittel for lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Den 15. oktober 2018 trer den nye hvitvaskingsloven i kraft. Den nye loven oppstiller dels nye og dels mer detaljerte forpliktelser for rapporteringspliktige sammenlignet med dagens lov. Den viktigste endringen fra dagens lov, er det sterke og gjennomgripende fokuset på en risikobasert tilnærming til virksomhetens anti-hvitvaskingsarbeid. For øvrig er reglene om kundetiltak delvis nye og delvis endret. Det samme gjelder adgangen til å utføre forenklede kundetiltak, lovens krav til løpende oppfølgning av kundeforhold, samt reglene om undersøkelses- og rapporteringsplikt. Nytt er videre at tilsynsmyndighetene kan ilegge strenge reaksjoner ved overtredelse. Den øvre grensen for gebyr er 44 millioner kroner. Overtredelse kan også straffes med bøter og fengsel inntil 1 år. Både gebyr og straff kan rettes mot det rapporteringspliktige foretaket og personer i ledelsen, ansatte og andre personer som utfører oppdrag på vegne av foretaket.

HVITVASKING

Hvitvasking er kort fortalt navnet på den prosess, som har som mål å skjule eller tilsløre at verdier stammer fra straffbare handlinger. Hvitvasking er avgjørende for all kriminalitet av større omfang: Hvis den kriminelle lykkes med å skjule eller tilsløre at verdier har straffbar opprinnelse, er målet om å kunne nyte utbyttet uten risiko for å bli straffet nådd. Hvitvaskingsloven har som formål at de aktører som omfattes av loven, skal være i stand til å oppdage og reagere riktig dersom deres virksomhet blir utnyttet av kriminelle til hvitvasking. Kunnskap og årvåkenhet hos rapporteringspliktige, og at de varsler Økokrim ved mistanke om hvitvasking, er avgjørende for at myndighetene skal kunne avdekke og reagere mot hvitvasking.

Hvitvasking er svært samfunnsskadelig. Det genererer ny kriminalitet, bidrar til å ødelegge skatteinngangen, medfører konkurransevridning mv. For rapporteringspliktige er det i seg selv et onde å bli (mis)brukt av kriminelle som ledd i hvitvasking (tap av tillit, omdømme mv.).

Hvitvaskingskriminalitet er et omfattende internasjonalt og nasjonalt problem. Det estimeres at Norge har Vest-Europas nest største svarte økonomi sett i forhold til BNP. Svart økonomi i Norge utgjorde i 2013 anslagsvis 420 milliarder kroner, tilsvarende 14 prosent av den totale økonomien. Europas svarte økonomi anslås til 2100 milliarder euro, 18 % av den økonomiske aktiviteten i Europa. Svarte midler må hvitvaskes for at de skal fremstå som lovlige, og kunne introduseres og benyttes i den legale økonomien.

TERRORFINANSIERING

Terrorfinansiering i hvitvaskingslovens forstand er kort fortalt all form for finansiering av terror. Terrorangrepene mot USA i 2001 førte til at anti-hvitvaskingsregelverket ble tatt i bruk for å bekjempe terrorfinansiering. En premiss for denne strategien var at terroristenes bruk av bank- og finanssystemet for å samle inn og overføre midler til finansiering av terror, var svært lik måten organiserte kriminelle brukte systemet på for å hvitvaske utbytte fra straffbare handlinger.

Formålet med hvitvasking og terrorfinansiering er forskjellig. Ved terrorfinansiering er formålet å skjule hvor midler er på vei, hvem som er endelig mottaker og hva midlene skal brukes til når de har nådd frem til mottakeren. Det er langt fra gitt at midler som brukes til terrorfinansiering stammer fra straffbare handlinger. Formålet med hvitvasking er derimot å skjule og tilsløre hvor midlene kommer fra, og få det til å se ut som at de er ervervet på lovlig måte. Mens motivet for hvitvasking er å få ulovlige midler til å fremstå som lovlige, er det mer uklart hva som er drivkraften bak terrorfinansiering og terrorisme. At både formål, modus og motiv er forskjellig ved hvitvasking og terrorfinansiering, får betydning for rapporteringspliktiges gjennomføring av hvitvaskingslovens forpliktelser.

RAPPORTERINGSPLIKTIGE

Hvem er underlagt hvitvaskingslovens regler? Listen i lovens § 4 er lang, her er et utvalg: bank, kredittforetak, finansieringsforetak, foretak som driver valutavirksomhet, betalingsforetak og andre som har rett til å yte betalingstjenester, verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond, forsikringsforetak, foretak som driver forsikringsformidling, låneformidlingsforetak, revisorer, regnskapsførere, advokater, eiendomsmeglere, tilbyrdere av virksomhetstjenester, personer med begrenset tillatelse til å yte betalingstjenester, og tilbydere av spilltjenester.

 

 

Kontakt

  • Foruten hvitvasking og økonomisk kriminalitet, interesserer jeg meg for menneskerettigheter, strafferett og straffeprosess. Jeg har publisert bøker og artikler innen fagområdene. Jeg har også gjort forsknings- og utredningsarbeid og holdt foredrag for internasjonale organisasjoner og forskningsinstitutter, norske myndigheter og private virksomheter.
  • E-post: post.ruilegal@gmail.com
  • Telefon 47 96 55 45
color-3.png